Tyttebær

Generell beskrivelse

Navn/ betydning: Vitis betyr vinranke på latin og idaea kan betyr berg eller fjell. 

Beskrivelse: Tyttebær er en vintergrønn dvergbusk som blir 5-30 cm høy. Den har krypende jordstengel og opprette stengler med tykke blanke blader. Disse har nedbøyde, hele bladkanter, og er hvite på undersiden med klare kjertelprikker. Blomstene er hvite eller rosa med en krukkeformet krone. Pollenknapper uten horn. Bærene har et femfliket arr, de er først er grønne, siden blir de blanke og røde når de modnes. 

Det fines to underarter av tyttebær i Norge: Stortyttebær V. subsp. vitis-idaea og småtyttebær V. subsp. minus. Disse skilles vanligvis på vekstplass og begge kan nyttes på samme måte.

Voksested: Lyngskog, mest furuskog, lynghei, fjell, tørr tundra og rabb, både på basefattig og baserik grunn.

Lukt og smak: Ingen utpreget lukt. Syrlig smak.

Innholdsstoffer: Vit A og C, pektin, organiske syrer, sukkerstoffer, kalium salisylsyre. Tyttebær holder seg godt fordi de inneholder benzosyre.

Spiselige plantedeler og bruk: Bær nytes som de er, tørkes eller fryses, brukes til syltetøy, gele, saft, likør, sirup og fruktlær.

Forvekslingsart: Melbær kan forveksles med tyttebær, men kan skilles på at bladene er grønne med tydelig nervenett, de har pollenknapper med horn, samt de er hvite og melne inni bærene. Disse er også spiselige.