Rogn

Generell beskrivelse

Navn/betydning: Sorbus – latinsk navn på rogn og asal. Aucuparia – av latin aucupium, som betyr fuglefangst. Norsk navn kommer fra norrønt reynir og har sammenheng med fargen rød.

Beskrivelse: Rogn er et bladfellende tre som blir opptil tolv meter høyt. Barken er gråbrun og glatt, men på eldre trær kan den sprekke opp. Veden er lysebrun, hard og seig. Treet er ofte flerstammet. Bladene er ulike finnete og tannet. Rogn har tallrike hvite blomster som danner en halvskjerm, og blomstrer fra mai og utover i juni. Blomstene har en sterk, stram lukt som tiltrekker seg fluer. Frukten er et bærlignede eple, men kalles bær. Bærene er rødoransje og modnes fra midten av august og utover i oktober. Skallet er mykt og tynt, og bærene er sure. 

Voksested: Vokser i alle jordtyper, fra våt og sur jord til næringsfattig sandjord.
Rogn er lyskrevende, og vokser i åpen skog, skogkanter og på åpen mark, i utkant av åker og eng.

Utbredelse: Vanlig i hele landet, opp til 1500 moh.

Lukt og smak: Unge blad lukter og smaker av bitre mandler. Bærene er sure.

Innholdsstoffer: Bærene inneholder A- og C-vitamin, eplesyre, parasorbinsyre, pektin, fruktsukker og garvestoff og mineraler som kalsium og jern. Frøene inneholder fete oljer og stoffet amygdalin. 

Sesong: Unge blad tidlig vår. Bær august til oktober.

Spiselige plantedeler og bruk: Unge blad og bær. Helt unge rognblad kan spises i moderate mengder eller infuseres i væsker. Unge blad tørkes og brukes til te, gjerne sammen med andre planter. Rogne-bærene er sure, men kan brukes i for eksempel gelé, chutney eller sirup. Tørkede bær kan brukes til å smaksette gryteretter eller males til et pulver og blandes i mel til baking av brød og flatbrød. I tillegg kan bærene brukes til smaksetting av sprit.

Forvekslingsarter: Både viltvoksende Sorbus-arter og innførte plantede arter i parker og hager som senere har spredt seg, kan ligne. Alle har spiselige bær, de fleste temmelig sure, men de er gjerne tammere i smaken enn vanlig rogn.

Kommentar:  Kuldepåvirkning gjør at de bitreste smaksstoffene i bærene dempes. Høsting av rognebær skjer derfor gjerne etter første frostnatt. Alternativt kan bærene gis et opphold i fryseboksen før bruk.