Kvann

Generell beskrivelse

Navn/betydning: Angelica av latin angelus, gresk angelos, engel. Archangelica – av gresk archangelos, erkeengel.

Beskrivelse: Flerårig. Grov, hul og glatt stengel og kraftig rot. Blad to ganger finnet med brede småblad og store oppblåste slirer. Småblad grovt sagtannet. Kuleformete skjermer med gulgrønne kronblad. Storsvøp mangler, småsvøpblad smale og ulikt lange. Frukt stor, bredt avlang med tykke vinger.

Fjellkvann Angelica archangelica subsp. archangelica
Strandkvann Angelica archangelica subsp. litoralis

En rødlistet gammel kulturform med mer fylte bladskaft (hul hos villtypene) er kalt vossakvann Angelica archangelica var. maiorum, den har blitt dyrket i særskilte kvanngarder på Vestlandet opp til vår tid.

Voksested: Fjellkvann: kilder og bekkekanter, mest på næringsrik grunn.
Strandkvann: tangvoller og steinstrand.

Utbredelse: Fjellkvann er vanlig i fjellet og åstrakter fra Setesdal til Finnmark, mindre vanlig i Midt-Norge. I vest og nord også i lavlandet.
Strandkvann er vanlig langs kysten på Sør- og Østlandet til Rogaland.

Lukt og smak: Hele planten har en sterk lukt og en skarp, krydderlignende smak.
Strandkvann har skarpere smak enn fjellkvann. Vossakvann har margfylte stengler og mild smak.

Innholdsstoffer: I bladene garvestoff og bitterstoffer. Eteriske oljer finnes i alle deler av planten samt organiske syrer, glukose, sakkarose og et trisakkarid. I roten finnes blant annet fellandren, terpener og kumarinderivater. Fruktene inneholder blant annet fete oljer og furanokumariner i tillegg til garvestoff og angelikasyre.

Sesong: April til juli.

Spiselige plantedeler og bruk: Blomsterstengel, bladskaft og frø. Stengler og bladskaft kan spises på samme måte som stangselleri. Det ytterste laget på stilkene skrelles av og den saftige indre delen spises. Kvannstilker smaker sterkt, men hvis man koker dem blir de betydelig mildere på smak. Fjellkvannen har mildere smak enn strandkvannen og egner seg best til mat. Unge stengler av kvann kan kandiseres.

Forvekslingsarter: Kvann kan forveksles med andre store skjermplanter som den nærstående sløke Angelica sylvestris. Sløke er en spinklere plante, med hvite eller svakt rosa blomster i en halvkuleformet skjerm, mens kvann har en kuleformet skjerm. Sløke har renneformete bladstilker, mens kvannen har runde. Sløken har en svak emmen lukt og mangler kvannens karakteristiske, friske lukt og smak. Noe som kan skape forvirring er at blomsterstilken til kvann har blitt kalt sløkje. Andre store skjermplanter som kan minne om kvann er bjørnekjeksartene Heracleum spp.. Bjørnekjeksartene er ennå større enn kvann og lukter sterkt.

Kommentar:  Av våre viltvoksende planter er kvannen den som har lengst tradisjon som matplante. Flere steder var det vanlig at bygdelagene samlet seg til fjelltur etter kvannen tidlig sommer. Trolig vår første dyrkede grønnsak, i kvanngarder. En av de få nytte-vekster som er spredt fra Norge sørover i Europa.