Bjørnebær
Spiselig
Rubus, Rubus nessensis
Merknad
Bjørnebær er et fellesnavn på en gruppe arter i slekten Rubus, i nyttevekstleksikonet har vi valgt å beskrive den hjemlige arten skogsbjørnebær, bilder kan avvike fra beskrevet art.
Informasjon
Pensumplante: Nei
Familie: Rosefamilien
Spiselig plantedel: Blader og Bær
Sesong: Vår, Sommer og Høst
Naturtype: Veikant og bynatur, Løvskog, Eng og park og Barskog
Generell beskrivelse
Navn/ betydning: Rubus, latinsk navn på bringebær og bjørnebær.
Beskrivelse: Skogsbjørnebær er opptil 3 m høye halvbusker med opprette, tornete, grønne greiner som lett slår røtter når de blir liggende på bakken. Tornene som står skråstilt på greinen er mørkfiolette og rette, med smalt, nesten rundt tornfeste, 1-3 mm lange. Bladene er store, tynne og lysegrønne, de kan være fem- eller syvkoblet med svak behåring på begge sider, bladkanten er jevnt sagtannet. Blomsterstanden er en skjermformet klase som består av 6-13 blomster. Begerbladene er grønne med hvit, filthåret kant. Blomsten har vanligvis 5 store, hvite kronblad og pollenbærerne er lengre enn griflene. Frukten er en steinfrukt som først er grønn, før den rødner og siden blir svartglinsende og saftig når den er moden. Bærene sitter fast i fruktbunnen med en hvit tapp inni bæret.
Voksested: Skog, kratt, skogkanter, veikanter, enger, åkrer, nedlagt beitemark og skrotemark.
Lukt og smak: Fruktig og syrlig.
Innholdsstoffer: Vit C og kalium. Blader inneholder garvesyre.
Spiselige plantedeler og bruk: Blad kan brukes ferske eller tørket til te, uttrekk eller til å smaksette eddik og oljer. Bær nytes som de er eller fryses, brukes til syltetøy, gele, saft, likør, sirup, fruktlær, i bakst, is, smoothie og fruktsalat.
Forvekslingsart: Bringebær Rubus idaeus kan skilles på bærenes røde farge og de slipper lett fra fruktbunnen (hult inni bæret, den hvite tappen henger igjen på busken). Andre bjørnebærarter kan nyttes på samme måte og kjennetegn som skiller dem er blant annet form på begerblad og torner.
