Bringebær

Generell beskrivelse

Navn/betydning: Rubus, latinsk navn på bringebær og bjørnebær. Idaeus, fra fjellet Ida på Kreta.

Beskrivelse: Bringebær er en halvbusk som sprer seg sterkt med rotskudd. Stenglene er toårige, blomstrer og bærer frukt andre året. Planten kjennetegnes ved nålformete, veke torner langs stengelen og trekoplete blader som er hvitt filthåret på undersiden. Blomster hengende med hvite kronblad. Fruktsamling rød, sjelden hvitgul, og innhul fordi blomsterbunnen står igjen som en tapp.

Voksested: Løvskog, skogkanter, kratt, veikanter og gjenlagte enger, ofte på noe næringsrik grunn.

Utbredelse: Vanlig opp til skoggrensen. Hele landet nord til Finnmark, i Finnmark sjelden i fjordstrøk.

Innholdsstoffer: Bladene inneholder et krystallinsk glykosid med bitter smak. Bærene inneholder antioksidanter og A-, B og C-vitaminer og mineralene kalium, kalsium, fosfor og jern.

Sesong: Forsommer (blader) og sommer (frukt).

Spiselige plantedeler og bruk: Blad og frukt. Blad av årsskudd eller fruktbærende skudd plukkes, tørkes, knuses og brukes til te. Bladene brukes enten alene eller sammen med andre planter eller vanlig te. Plantene inneholder stoffer med sammentrekkende virkning, og har vært brukt i folkemedisinen mot sår hals og diare. Bærene egner seg godt til sylting og safting.

Forvekslingsarter: Bringebær kan forveksles med bjørnebær Rubus spp. som består av et hundretalls arter. Bjørnebær har grove skudd med torner og linjeformete øreblad. Bladene er grønne under; ikke hvitt filthåret som hos bringebær. Frukten er svart eller svartrød. Bjørnebær sitter fast på fruktbunnen og bærene er derfor ikke hule når man plukker dem av busken.