Engkarse

Spiselig

Cardamine pratensis

Informasjon

Pensumplante: Ja

Familie: Korsblomstfamilien

Spiselig plantedel: Blomst og Blader

Sesong: Vår

Naturtype: Veikant og bynatur og Eng og park

Generell beskrivelse

Navn/betydning: Cardamine av gresk kardamon, navn på karse. Pratensis – som vokser i eng.

Beskrivelse: Flerårig plante, 5-50 cm høy med bladrosett. Blomstene er lyst fiolette, sjelden hvite, med mørkere årer. Blomstrer i mai. Stengelen er stiv og glatt. De nedre bladene er ulikefinnet med eggformete bladfinner, mens de øvre bladene har smale avlange finner. Blomstene sitter i klaser.

Mange steder modnes ikke frøene, men plantene

formerer seg også vegetativt med løsrevne småblad.

Voksested: Vokser i eng og gressplener.

Utbredelse: Kyststrøk, fra Oslo og nord til Troms, Lyngen. Mest vanlig på Sør- og Vestlandet hvor den kan dekke store arealer. Arten er i spredning.

Lukt og smak: Mild lukt. Hele planten har en sterk, noe bitter smak av karse.

Spiselige plantedeler: Rosettblader og blomster.

Innholdsstoffer: Mineraler og vitaminer, særlig C-vitamin. Inneholder sennepsolje, som gir den skarpe smaken.

Sesong: April til mai.

Spiselige plantedeler og bruk: Blader og blomsterknopper. Blad og unge skudd av engkarse kan spises rå, eller kokes som en grønnsak i supper og sauser. De egner seg godt i salatbollen, eller de kan brukes som garnityr på smørbrød. Også blomstene og blomsterknoppene kan brukes.

Forvekslingsart: Sumpkarse Cardamine pratensis ssp. paludosa i sumpskog og vannkanter og polarkarse C. pratensis ssp. angustifolia som er vanlig på våt jord i fjellet har begge rosettblad og lys fiolette blomster. Andre karser kan ligne før de blomstrer, slik som brønnkarse Rorippa palustris med gule blomster. Skogkarse C. flexuosa og bekkekarse C. amara, begge med hvite blomster vokser fuktigere. Alle karsene er spiselige.