Galnebær | Norges sopp- og nyttevekstforbund

Galnebær

Merknad

Vurdert i Fremmedartslista som potensielt høy risiko for spredning.

Informasjon

Pensumplante: Nei

Familie: Søtvierfamilien

Sesong: Vår og Sommer

Naturtype: Veikant og bynatur og Løvskog

Generell beskrivelse

Navn/ betydning: Planteslekta Scopolia er oppkalt etter Antonio Scopoli (1723-1788), som var den første som studerte og beskrev floraen i Slovenia, carniolica betyr fra Carniola, som er et område i Slovenia.  

Beskrivelse: Galnebær er en flerårig urt som kan bli 20-50 cm høy. Hårløs stengel med store blader som er eggformet med spiss og de har en hel bladkant. Blomstene er klokkeformet og henger enkeltvis fra bladhjørnene. Begeret er sammenvokst av fem begerblad som er grunt fliket. Kronen er brunfiolett utvendig og gul eller brungrønn inni. Inni blomsten sitter fem pollenbærere og griffelen er ganske kort og ender i et hodeformet arr. Frukten blir en grønn, kuleformet kapsel som åpnes når lokket faller av.

Voksested: Rik løvskog, grøfter og skrotemark.

Lukt og smak: Hele planten er giftig.

Innholdsstoffer: Hele planten er giftig. Galnebær inneholder de samme alkaloidene som belladonnaurt; skopolamin, hyoscyamin og atropin, men trolig i lavere konsentrasjoner.

Spiselige plantedeler og bruk: Ingen, hele planten er giftig.

Forvekslingsart: Belladonnaurt Atropa belladonna er behåret og får sorte bær, den er meget giftig.