Groblad | Norges sopp- og nyttevekstforbund

Groblad

Informasjon

Pensumplante: Ja

Familie: Kjempefamilien

Spiselig plantedel: Frø, Blomst og Blader

Sesong: Vår

Naturtype: Veikant og bynatur og Eng og park

Generell beskrivelse

Navn/ betydning: Plantago fra latin planta – fotsåle, og agere – skritte eller sette seg i bevegelse. Major betyr stor.

Beskrivelse: Flerårig, 5-30 cm høy plante med tiltrykte, blad i rosetter. Blad ovale og hele med bladstilk, uten hår eller tenner i kanten. Fem til syv tydelige bueformete nerver. Uanselige blomster på bladløse stilker. Små lokk-kapsler med mange frø. Frøene er klebrige i fuktig vær.

Voksested: Kulturpåvirket mark, plener, tun, veier, stier og på skrotemark.

Utbredelse: Vanlig i hele landet.

Lukt og smak: Mild smak og lukt.

Innholdsstoffer: Iridoider, flavonoider, garve- og slimstoffer, kiselsyre og enzymer.
Fett og protein i frøene.

Sesong: Vår.

Spiselige plantedeler og bruk: Unge blad, blomsteraks med knopper og frø.
Unge blader kan brukes i salater, supper og stuinger. Bladene kan fryses eller tørkes.
Gamle blader får strammere smak og seige bladnerver.
Blomsterknoppene og blomstene kan raspes av aksene og brukes i supper og stuinger.
Også frøene kan spises, enten rå eller kokt, og kan fungere på samme måte som sagogryn. 

Forvekslingsarter: Dunkjempe Plantago media har hårete blad med kortere stilk og noe lengre og smalere bladplate. Den vokser på tørre bakker, helst på kalkrik grunn.
Smalkjempe P. lanceolata har lengre og smalere blad, oftest med noe hår og vokser på enger og tørre bakker.
Unge blader av dunkjempe og smalkjempe kan brukes på samme måte som groblad.