Hvitkløver

Generell beskrivelse

Navn/betydning: Trifolium kommer av tres eller tris – tre, og folium – blad. Repens betyr krypende.

Beskrivelse: Som artsnavnet beskriver, har hvitkløveren en rotslående stengel som kryper langs bakken. Den vegetative spredningen er derfor svært effektiv, og en enkelt plante kan dekke flere kvadratmeter. Hvitkløver er en flerårig plante på 10 – 40 cm. Den har lange opprette blad- og blomsterstilker som stiger opp fra den krypende stengelen. Bladene er trekoplet og småbladene har ofte lyse tegninger. Blomstene, som er rike på nektar, sitter tett samlet i runde hoder, først hvite, senere svakt rødlige og til slutt brune.

Voksested: Eng og beitemark, skog, veikanter og stier.
Den dyrkes også som fôrplante og sås inn i plen.

Utbredelse: Vanlig i hele landet til opp i snaufjellet.

Lukt og smak: Blomstene dufter og smaker søtt.

Innholdsstoffer: Protein og mineraler, bl.a. kalsium, kalium og magnesium.
Blomstene inneholder sukrose, glukose og fruktose.

Sesong: Vår og sommer.

Spiselige plantedeler og bruk: Blomst og blad.
Både blomst og blad kan brukes i salater og som garnityr.

Forvekslingsart: Kan forveksles med alsikekløver Trifolium hybridum, som har fått navnet sitt fra at den tidligere ble oppfattet som en hybrid mellom hvitkløver og rødkløver. Alsikekløver har imidlertid opprett stengel som er spredt grenet, og de først hvite, senere rosa blomstene sitter på lange stilker fra de øvre bladhjørnene. Alsikekløveren ble opprinnelig innført som fôrplante, og kan brukes på samme måte som hvitkløver.