Spiselig
Alliaria petiolata
Pensumplante: Ja
Familie: Korsblomstfamilien
Spiselig plantedel: Røtter, Frø, Blomst og Blader
Sesong: Vinter, Vår, Sommer og Høst
Naturtype: Veikant og bynatur, Løvskog, Eng og park og Barskog
Navn/betydning: Alliaria, av latin allium. Allium er det latinske navnet på hvitløk.
Petiolatus – med bladskaft.
Beskrivelse: En karakteristisk lukt av løk når bladene gnis er et viktig kjennetegn for løkurt.
Toårig plante som kan bli opptil 40 cm høy. Sent det første året dannes en overvintrende bladrosett.
Det andre året utvikles blomsterstenglene med tynne, hjerteformete blad med tannet kant; de nedre bladene er langskaftet. Planten blomstrer i mai med små, hvite blomster samlet i toppen. Stilken er rett, som regel uten forgreninger. Skulpene er rette og 3-6 cm lange og 2 mm tykke. Når planten har satt frukt i slutten av mai-juni, visner den helt ned.
Voksested: Næringsrik grunn i løv- og barskog, mest i skygge. Ugress i parker, veikanter og skrotemark.
Utbredelse: Østlandet til Nord-Trøndelag. Sjelden videre nordover i Nordland til Tromsø, og også i Vest-Agder og Rogaland. Arten er i spredning.
Lukt og smak: Bladene har en utpreget løklukt. Mild smak av løk og hvitløk. Roten med smak av reddik.
Innholdsstoffer: Glukosidforbindelsene sinigrin og sinapin, eterisk olje, C- og A-vitamin.
Det er sinigrin som gir arten løklukten når du knuser bladet.
Sesong: April til juni (blader og blomster); september til november (frø og røtter).
Spiselige plantedeler og bruk: Unge friske blader, blomster, frø og rot. Bladene og røttene bør spises friske, da smaken forringes både ved tørking og varmebehandling. I varm mat bør bladene tilsettes like før servering. Blader finhakkes og brukes i salat, på smørbrød, i sauser og suppe og i dipp med rømme. Løkurt egner seg til pesto. Frøene kan tørkes, knuses og brukes som krydder. Røttene minner om reddik i smak, brukes friske og høstes tidlig på våren før blomstring eller sent på høsten.
Forvekslingsart: Bladene til korsknapp Glechoma hederacea og unge løkurtblader kan se like ut, men løkurtbladene har den karakteristiske løklukten. Løkurt har opprett vekst og hvite blomster, mens korsknapp har krypende vekst, fiolette blomster og tilhører leppeblomstfamilien.