Skvallerkål | Norges sopp- og nyttevekstforbund

Skvallerkål

Spiselig

Aegopodium podagraria

Informasjon

Pensumplante: Ja

Familie: Skjermplantefamilien

Spiselig plantedel: Stilker, Frø, Blomst og Blader

Sesong: Vår, Sommer og Høst

Naturtype: Veikant og bynatur og Eng og park

Generell beskrivelse

Navn/betydning: Aegopodium – av gresk aix, geit og podion, liten fot.
Podagraria av podagra, som betyr fotgikt.

Beskrivelse: Skvallerkål er en flerårig plante med en krypende jordstengel og spres vegetativt fra denne. Planten er bladrik og sprer seg utover i tepper. Bladet er langskaftet, trekoblet og som ungt lyst grønt og blankt. Småblad, smalt eggrunde med tannete spisser, oftest med skrått hjerteformet grunn. Skvallerkål blir omlag 30 – 100 cm høy ved blomstring og har flate til svakt hvelvete hvite skjermer. Skjermen mangler både storsvøp og småsvøp. Frukten er brun og eggformet med smale, lyse ribber.

Voksested: I hager og parker. Naturalisert på frisk, næringsrik jord i løvskog, langs bekker og skrotemark.

Utbredelse: Vanlig i lavlandet nord til Troms, spredt i Finnmark.

Lukt og smak: Frisk syrlig lukt og smak, kan minne om selleri. Eldre blad kan få en besk smak. Blomstene har en behagelig og mild smak.

Innholdsstoffer: C-vitamin, jern, protein, eterisk olje og furanokumariner.
I frøene eterisk olje og harpiks.

Sesong: Fra tidlig vår til sen høst.

Spiselige plantedeler og bruk: Blad, blomst, stengel, jordstengel og frø kan brukes.
Unge, glansfulle, blanke, lysegrønne blad kan brukes fersk i salat, puré og pesto eller i supper, stuinger og gryteretter. Eldre blad blir beske på smak. Blomster som pynt.

Forvekslingsarter: Ingen