Stornesle

Generell beskrivelse

Navn/betydning: Urtica, av latin urere, brenne. Dioicus, som bor i hvert sitt hus. Urens betyr brennende. Folkelige navn: Nesle eller brennesle.

Beskrivelse: Flerårig, meget formrik plante opptil 2 meter høy med krypende jordstengel og ugrenet firkantet stengel. Bladene er motsatte og grovt tannet. Blomstene enkjønnet, grønne, samlet i knipper fra bladhjørnene. Hele planten har rikelig med brennhår.

Flere underarter i Norge: Vanlig brennesle Urtica dioica ssp. dioica,
linesle Urtica dioica ssp. sondenii
og skognesle Urtica dioica ssp. holosericea.

Voksested: Vanlig på nitrogenrik jord, kompost, gjenlagt eng, gjødselkjellere, tangvoller og næringsrik skog.

Utbredelse: Vanlig brennesle i hele landet. Linesle i Midt- og Nord-Norge. Skognesle i Midt- og Sør-Norge.

Lukt og smak: Lukt litt nitrogenaktig. Karakteristisk og god smak.

Innholdsstoffer: Rik på A-, B- og C-vitamin og mineraler som jern, mangan, fosfor m.fl. Inneholder en del nitrat. I brennhårene histamin og acetylcholin.

Sesong: Tidlig vår. Senere kan man klippe skuddene ofte eller klippe planten helt ned. Da kommer det nye skudd sommeren igjennom.

Spiselige plantedeler og bruk: Unge skudd og frø «nøtter». Unge skudd og blad, dvs. øverste 15-20 cm av de myke toppene, brukes etter en rask forvelling i supper eller stuinger. Friske blad kan knuses og presses til juice. Tørkes og brukes som tilsetning i for eksempel brøddeig. Nøttene smaker nøtteaktig og kan spises rå eller tørkes. Benytt hansker og saks ved innsamling av nesle.
Neslen er en av våre beste nytteplanter og har lang tradisjon som grønnsakplante. Også som farge- og tekstilplante, og medisinplante.

Forvekslingsart: Smånesle Urtica urens er sambu og ettårig med eggformete blader. Den vokser på tangvoller og sandstrender og finnes som ugress i åker og hager på næringsrik grunn. Nå mer sjelden og spredt på Sør-Vestlandet, ved Trondheimsfjorden og Varangerfjorden. Smånesle er også spiselig. Den er ført opp på Norsk rødliste for arter som sårbar (VU).