Surkirsebær | Norges sopp- og nyttevekstforbund

Surkirsebær

Merknad

Vurdert i Fremmedartslista som potensielt høy risiko for spredning

Informasjon

Pensumplante: Nei

Familie: Rosefamilien

Spiselig plantedel: Blomst og Bær

Sesong: Vår og Sommer

Naturtype: Veikant og bynatur, Løvskog og Eng og park

Generell beskrivelse

Navn/ betydning: Det greske ordet kérasos skal ha referert til kirsebær som opprinnelig ble dyrket i regionen rundt byen Cerasus.

Beskrivelse: Surkirsebær er et tre som blir opptil 8 meter høyt og sprer seg sterkt med rotskudd. De hårløse bladene er eggformete med spiss, og er fint sagtannet med grønne kjertler nederst på bladkant. Trærne blomstrer etter løvsprett. Det er både skjellblad og småblad under blomstene og de har fem hvite, eller rosa kronblad som er lengre enn pollenbærerne. Blomstene sitter samlet i en skjerm. Frukten er en steinfrukt som først er grønn og blir mørkerød når den modnes.

Voksested: Edelløvskog, skogkanter og kratt. Spredt fra dyrking.

Lukt og smak: Syrlig smak.

Innholdsstoffer: Vit C, kalium. Amygdalin er en cyanogen glykosid som finnes inni frøet.

Spiselige plantedeler og bruk: Blomster kan brukes ferske eller tørket til te, uttrekk eller til å smaksette eddik og oljer. Bær brukes til syltetøy, gele, saft, likør, vin, sirup, fruktlær, i bakst, is, og smoothie. Av kirsebærkjerner presses olje til bittermandelvann.

Forvekslingsart: Morell Prunus avium har vanligvis ikke rotskudd og blomstene har ikke små blad under blomsten og kan nyttes på samme måte. Begge blomstrer etter løvsprett. Et hovedskille er størrelse og fargen på kjertlene ved basis av bladplaten. Det finnes i tillegg mange underarter av kirsebær, disse kan være vanskelige å skille fra hverandre.