Tranebær

Generell beskrivelse

Navn/ betydning: Oxycoccus kommer av de greske ordene oxys, sur og kokos, bær. Aicrocarpus kommer av mikros, liten og karpos frukt. Artsnavnet palustris som hører til på myr, viser til plantenes voksested.

Beskrivelse: Tranebær er en krypende dvergbusk med små vintergrønne blad som står skruestilt på brune stengler. Oversiden på bladene er mørkegrønn, undersiden er lysegrønn og dekt av et voksbelegg.  Blomsterstengel er mørkerosa og opprett, de rosa blomstene har fire kronblad som tidlig snur og blir kraftig bakoverbøyd. Pollenbærere er gule og pollentråder er lilla i bunn med variert behåring. Bærene blir mørke røde når de modnes. Vi har to underarter i Norge:

Stortranebær Oxycoccus palustris hvor årsskudd og blomsterskaft er finlodne. Blad er breiest opp mot midten. Ofte vokser 2-4 blomsterskaft sammen. Begerfliker kanthåret. Pollentråder er kun hårete på kanten. Stengler ofte meterlange. Bær 8-10 mm langt.

Småtranebær Oxycoccus microcarpus hvor årsskudd og blomsterskaft er snaue eller svært lite håra. Bladene er breiest nær grunnen og blomsterskaft står enkeltvis. Begerflikene er hårløse. Pollentråder noe hårete, også på flatene. Bær 5-6 mm langt. Noe mindre enn stortranebær i alle delene, særlig stengler er kortere.

Voksested: Myrskog, myrkanter, myr, næringsfattig grunn, torvmyr, mest på tuvene.

Lukt og smak: Ingen utpreget lukt. Smaker syrlig.

Innholdsstoffer: Sukkerstoffer, organiske syrer, pektin, vit C, mineraler som kalium, kalsium, magnesium, sink og jern.

Spiselige plantedeler og bruk: Bær nytes som de er, tørkes, eller kan med fordel fryses, brukes til syltetøy, gele, saft, likør, sirup, fruktlær, i bakst, is, smoothie og fruktsalat. Bærene kan sankes sent i sesongen og det er oftest enklere å vente til myren er frossen før man høster dem.

Forvekslingsart: Tranebærartene kan lett forveksles med hverandre, de skilles hovedsakelig på størrelse, samt behåring. Hybrider som mellomtranebær O. hagerupii kan forekomme og de har samme bruksområder.