Ullborre

Generell beskrivelse

Navn/betydning: Arctium – av gresk arktion, av arktos, bjørn. Tomentosum betyr filthåret.

Beskrivelse: Ullborre er en meterhøy, grov, toårig plante med grenet stengel og store, bredt eggrunde til bredt trekantete mørkegrønne blader med gråhvit, filtet underside.
Planten har tallrike, kuleformete blomsterkurver samlet i halvskjermer. Kurvene er 2-3 cm brede og har mørkerøde, rørformete blomster. Blomstene er omgitt av spindelvevhårete kurvdekkblad, i flere lag. Fruktene er ribbete på langs, og er utstyrt med fnokk som lett faller av.
Roten er en tykk pælerot, inntil 30 cm lang.

Voksested: På åpen, frisk-fuktig, nitrogenrik kulturjord. I åkerkanter, på veikanter, langs jernbaner og på brakkmark.

Utbredelse: Vanlig på Østlandet. Spredt langs kysten til Troms. 

Lukt og smak: Planten har en særegen lukt og noe bitter smak.

Innholdsstoffer: Roten inneholder inulin, fettsyrer, organiske syrer, terpener, garve- og slimstoffer.

Sesong: Vår til tidlig sommer.

Spiselige plantedeler og bruk: Unge skudd, stengler og rot. Unge skudd og stengler kan behandles som asparges, eller spises rå i salater etter at de er skrelt. Den unge roten smaker omtrent som skorsonerrot når den blir kokt. Ristede røtter har dessuten vært brukt som kaffeerstatning.

Forvekslingsarter: De andre tre artene i borreslekten skyggeborre Articum nemorosum, storborre A. lappa og småborre A. minus, kan alle forveksles.
De danner dessuten hybrider med hverandre. Alle kan spises.