Bærekraftig sanking – en veileder

Kunnskap om botanikk og økologi er det kunnskapsmessige grunnlaget, men skjønnsmessige vurderinger er også en viktig del av det å sanke bærekraftig. Å ta gode skjønnsmessige vurderinger kommer med erfaring og kunnskap om artens biologi og økologi, noe vi sankere allerede er gode på. Disse skjønnsmessige vurderingene spiller seg ut i spørsmål om bestanden er frisk, om arten er utbredt eller ei, eller om hvor mye man kan plukke. Hvordan du best mulig kan svare på disse spørsmålene skal denne veilederen prøve å hjelpe deg med. Den skal gi råd og tips til hva du skal se etter eller hva du skal tenke på når du skal ut og sanke. Målet er at du kan kunne svare på hvor mye du kan ta med deg fra naturen uten å belaste bestanden og økosystemet.

 

Dette er ikke et enkelt spørsmål og det er heller ikke kun ett riktig svar. Det er derfor viktig å ha flere ting i mente før du begynner å sanke. Det handler om å finne terskelen for hvor mye du kan hente ut av en spesifikk, viltvoksende art fra et gitt sted på et gitt tidspunkt uten at det truer biomangfoldet i sankeområdet. Skulle man ha kommet med en komplett guide for bærekraftig sanking av planter, måtte man ha gått inn på enkeltarter og sagt noe om hvilke deler man kan sanke, hvor og når. En så detaljert redegjørelse finnes foreløpig ikke. Å ta gode avgjørelser for å sanke bærekraftig er situasjonsavhengig, og denne veilederen har til hensikt å gi noen generelle råd om bærekraftig sanking.

Det aller første du må forsikre deg om er at du har funnet arten du ønsker å sanke. Mange arter kan ligne på hverandre. Sørg derfor for at du har artsbestemt riktig før du vurder å sanke. Forvekslingsarter er godt beskrevet i de fleste floraer. Mange arter er såpass like at det er vanskelig å skille dem fra hverandre uten bruk av mikroskopi eller gensekvensering. Følgelig er noen grupper av planter omgitt av taksonomisk usikkerhet. Riktig artsbestemmelse er en forutsetning for å kunne si noe om artens biologiske og økologiske egenskaper, og dermed også en forutsetning for en god vurdering av om sankingen er bærekraftig.

 

Før du sanker i et område bør du sjekke om du er i et verneområde, og hvilke eventuelle lover og forskrifter for høsting som gjelder i området. Applikasjonen Naturbase viser kart over Norges verneområder, og informasjon om verneområders forskrifter ligger på lovdata.no.

 

Slik kan du finne gjeldende verneforskrifter for et område:

 

1. Gå til Miljødirektoratets nettsider for naturbasekart
2. Åpne lenken «Opne naturbase kart»
3. Velg funksjonen «Vis kartlagsliste», klikk på «Naturvernområder» fra menyen som åpner seg og huk av boksen for «Naturvernområder alle».
4. På kartet vises nå alle verneområder som røde, skraverte felt og du kan manøvrere deg fram til området du vil vite mer
5. Klikk på det aktuelle feltet og du får tilgang til all relevant informasjon for verneområdet. Sjekk særlig verneforskriften for å finne ut hva som er lovlig å sanke i verneområdet.

 

Hvor mye du kan sanke bærekraftig av en art avhenger av hva slags bestand det er, altså om arten er vanlig, hvor spredt den vokser i et område, og om den har stor utbredelse. Her vurderer du hva som er bærekraftig ut fra egen erfaring og kjennskap til arten. Du kan også benytte deg av beskrivelser i floraer og på Artsobservasjoner.no eller Artskart.no.

 

I bestander som er små og hos planter som forekommer spredt bør du ta særskilt hensyn. Om planten er vanlig, utbredt og forekommer i store populasjoner, slik som geitrams, kan du i praksis ta så mye du ønsker. Altså vurderer du hva og hvor mye du kan ta ut fra kunnskap om de økologiske egenskapene til arten.

 

Se etter om bestanden i området ser grønn og frisk ut for å unngå å plukke planter med høyere konsentrasjoner av toksiner. Unngå å plukke planter som kan være sprøytet med insekt- eller ugressmidler eller planter som er utsatt for forurensning, og unngå planter som er angrepet av virus eller skadeinsekter. Da får du med deg friske, næringsrike og velsmakende planter med deg hjem i kurven.

 

Målet med bærekraftig sanking er at det skal være en livskraftig bestand som står igjen etter at du har sanket, altså at det er mange nok friske individer til å videreføre bestanden år etter år. Hvilke konsekvenser høsting har avhenger av hva du høster fra planten. Å høste frukt fra en plante, for eksempel blåbær, hemmer ikke plantens videre vekst eller reproduksjon. I motsetning til å sanke frukt, vil du når du sanker andre plantedeler skade eller drepe planten. Generelt er det dårlig praksis å rive med seg hele planten med rot, om man bare trenger bladene eller blomsterknoppene. Plantens videre vekst og reproduksjon blir hemmet om du tar alle bladene og blomster-knoppene. Høst heller det du trenger med kniv og saks.

 

Husk at det som blir igjen av planterester på området kan være føde for andre organismer, eller de brytes ned slik at næringsstoffene går inn igjen i naturens kretsløp.

 

Selv om det er situasjonsavhengig hvordan du kan sanke bærekraftig, skal denne veilederen prøve å komme med noen generelle råd. Vi finner at en inndeling ut fra om plantene er ett-, to- eller flerårige, eller om de er fremmedarter, er hensiktsmessig for en bærekraftsveileder.

 

 

Ettårige planter

Ettårige planter kan du høste relativt mye av. Dette er planter med høy frøproduksjon og så lenge de har satt frø gjør det heller ikke noe om du drar dem opp med roten, den har uansett gjort jobben sin.

 

Noen populære ettårige sankeplanter:

 

• Vassarve
• Meldestokk
• Tunbalderbrå

 

Toårige planter

Det kan være deler av første- og andreårsplanten vi høster. Felles for toårige planter er imidlertid at de normalt dør etter reproduksjon, altså etter frøsetting. Disse plantene kan derfor også høstes relativt hardt.

 

Eksempler på nyttevekster som er toårige:

 

• Karve
• Løkurt
• Skjørbuksurt
• Kvann

 

Både ettårige og toårige planter produserer mange frø som fungerer som en buffer for overlevelse i vekstområdet. Man kan derfor sanke selve planten uten at det er kritisk for overlevelsen av bestanden. Både ettårige og toårige planter har kort generasjonstid, altså gjennomsnittstiden det tar for en art fra den vokser opp til den setter frø. Jo lengre generasjonstid, desto mer forsiktige må vi være med høstingen. Dette fører oss over til neste kategori, flerårige planter.

 

 

 

Flerårige planter

Flerårige planter er arter med lang generasjonstid. Det er grunn nok til å være litt ekstra aktsom, men flerårige planter hvor roten er av interesse skal man være spesielt varsom med. Roten er avgjørende for at planten skal kunne vokse opp år etter år. Alle ville løk hører til her, også ramsløk.

 

Noen populære flerårige nyttevekster:

 

• Strutseving
• Sisselrot
• Ramsløk
• Strandløk
• Strandkål

 

Fremmedarter

Fremmedarter er arter som ikke naturlig hører til i norsk flora og som ofte fortrenger hjemmehørende arter og naturtyper. De er spredt til nye områder ved menneskelig aktivitet, bevisst eller ubevisst. Fremmedarter med svært høy risiko for videre spredning kjennetegnes ved at de har effektiv frøspredning og/eller et rotsystem som lett etablerer seg på nye steder. Her er derfor regelen at du skal plukke så mye du kan! Men vær oppmerksom på at du utilsiktet kan spre slike arter om du er uforsiktig med rotdeler og frø. Sørg for at ingen reproduktive deler av planten legges i komposten, eller kommer på avveie. Plantedeler av fremmedarter kastes i restavfallet.

 

Noen eksempler på fremmede arter med god spredningsevne er:

 

• Parkslirekne
• Russekål
• Vinterkarse
• Spansk kjørvel

 

Det er fritt fram for å sanke så mye du vil, men du må altså passe på at du ikke bidrar til ytterligere spredning av arten. Et tips er å plukke blomsterdelene før planten setter frø.

 

Rødlistede arter

Rødlistede arter er arter som av ulike årsaker er vurdert utrydningstruet. Rødlista utarbeides av Artsdatabanken sammen med fageksperter og er et forvaltningsverktøy for å følge med på endringer i artsmangfoldet. Om en art får status som utrydningstruet i rødlista betyr ikke det at den utrydningstruede arten får juridisk vern. Likevel, når vi ønsker å sanke bærekraftig for at artsmangfoldet skal bestå, vil en god generell regel være å unngå å sanke rødlistede arter. I 2021 ble ramsløk vurdert som nær truet på grunn av forventet bestandsreduksjon med overhøsting som viktigste påvirkningsfaktor.

 

Gjennom internasjonale avtaler har vi i Norge et ansvar for å ivareta artsmangfoldet vårt. Ved tap av en art mister vi en liten del av mangfoldet som gjenspeiler både evolusjonær utvikling, genetiske ressurser og eventuelle økosystemtjenester, samt vakker natur som er verdifull i seg selv. Det finnes eksempler på utryddede karplanter i Norge, som sibirstjerne. Sibirstjerne ble vurdert som regionalt utdødd i 2021. Arter med sparsom utbredelse er spesielt sårbare for å bli utryddet ved menneskelig påvirkning. I sibirstjernens tilfelle var populasjonene få, og habitatet var i et område utsatt for regulering av vannstand. Den siste forekomsten ble intensivt skjøttet for at den skulle bevares. Etter at grunneieren ikke lenger var i stand til å ta vare på disse siste individene har de gått tapt, og den norske forekomsten er utdødd. Arten finnes fortsatt langs våre breddegrader, men den genetiske variasjonen fra den norske populasjonen er borte.

 

Figuren under er et flytskjema du kan bruke for å vurdere det potensielle omfanget av økologisk påvirkning ved sanking av en art. Artene kategoriseres etter ulike farger fra rød til grønn, som henholdsvis betyr høy og lav økologisk påvirkning. En kategorisering av arter med hensyn til den potensielle økologiske påvirkningen ved sanking av artene er relevant for å kunne sanke bærekraftig.

 

Fra et miljøperspektiv er bærekraftig sanking viktig for å bevare funksjonene i et miljø. Planter er primærprodusenter og en uunnværlig del av alt liv på jorden. Vegetasjonen fikserer karbondioksid og produserer oksygen, og er føde for mange organismer i økosystemet. Planter bidrar også med en rekke andre økosystemtjenester, for eksempel flomdemping. I forbindelse med at vi ikke alltid har god nok oversikt over de intrikate sammenhengene mellom organismene og deres miljø i et system, og hvilke økosystemtjenester de utfører, er det viktig å ivareta systemet som helhet. Vi bør være føre var. For å utnytte ressurser på en bærekraftig måte må vi sørge for å ikke forstyrre dette systemet. I praksis vil dette være å høste slik at det er nok igjen til dyrene som livnærer seg av planten, nok plantedeler som kan brytes ned i miljøet og nok til at bestanden kan fortsette å vokse og reprodusere. Vi må unngå ressurslekkasje ut av systemet, slik at artsmangfoldet og økosystemet kan bestå.

 

 

For eksempel er løvetann en viktig art som blant annet gir villbiene pollen tidlig på året. Bier og humler trenger nektar for å skaffe seg energi, og larvene trenger næring fra pollenet for å vokse. Fjernes hele bestanden av løvetann i et område, vil det kunne føre til matmangel for pollinerende insekter. Et annet eksempel på planter med viktige økosystemtjenester er den meget giftige arten tyrihjelm, som bare kan pollineres av to arter humler som har lang nok tunge, hagehumle og lushatthumle. Lushatthumle finner man stort sett utelukkende på tyrihjelm i blomst. Dersom bestanden fjernes, fjernes også livsgrunnlaget til lushatthumlene i Norge.

 

 

Rød: Høy risiko for økologisk påvirkning ved sanking. Sanking er frarådet eller skal kun skje ved sterk varsomhet. Når det gjelder fremmedarter vil det være en risiko for å spre arten ytterligere dersom man sanker planter i frukt.

 

Gul: Middels risiko for økologisk påvirkning ved sanking. Du kan sanke, men det er en potensiell fare for spredning av fremmedarter eller en potensiell fare for å svekke en truet art.

 

Lysegrønn: Lav risiko for økologisk påvirkning ved sanking. Oppmerksomhet ved sanking av fremmedarter i frukt eller av arter med taksonomisk usikkerhet.

 

Mørkegrønn: Lav risiko for økologisk påvirkning ved sanking.

Dette flytskjemaet er en oversettelse av figur 4 fra Girauds masteroppgave “Sustainable Foraging of Wild Edible Plants in Norway: A Biocultural Approach”.

 

Det er enkelt å tenke at det å sanke er gratis. Selv om det ikke synes på kontoutskriften din, har det en pris for naturen. Overhøsting kan føre til tap av bestanden i området og du mister dermed også muligheten til å sanke der senere. Ha med deg samme tanke i bakhodet som når du kjøper brød i butikken, ikke ta mer enn du får til å spise opp. Naturressursene er ikke utømmelige, og selv om du ikke har brukt penger på matvaren utgjør den en ressurs som bør brukes fornuftig og med respekt.

 

Sanker vi mer av en bestand enn hva som er bærekraftig vil vi kunne belaste både bestanden og økosystemet den er en del av. Fjerner vi en hel bestand risikerer vi å utrydde både arten og alle økosystemtjenestene bestanden sørget for i området, med de konsekvensene det måtte innebære for andre arter i samme økosystem.

 

I tillegg øker faren for at råvarene vi sanker i naturen ender opp som matavfall når vi tar mer enn vi klarer å bruke.

 

Derfor er viktig å tenke på egen forbrukeradferd i naturen, og ikke ta mer enn vi trenger. Dette både med hensyn til naturvern og bevaring av artsmangfoldet, og også i et miljøperspektiv, der det stadig blir viktigere å unngå å sløse med ressursene.

 

En annen grunn til å sanke bærekraftig er at hjemlige arter hos oss skal kunne bevares for fremtiden. Den største trusselen for artsmangfold er arealendringer, ikke høsting eller sanking. Mange arter på rødlisten er vurdert truet ettersom utbredelsen deres er begrenset først og fremst fordi naturtypen disse artene trives i er truet. Likevel er det viktig å ta dette med i betraktning. Vi bør høste på en måte som sikrer at bestanden er stor nok til å kunne fortsette å vokse og reprodusere i fremtiden.

 

I tillegg til å opprettholde livsgrunnlaget for andre arter og til å bidra med essensielle økosystemtjenester, er naturen også viktig for oss på andre måter. Rekreasjon ved å gå på tur i den vakre naturen er en essensiell del av norsk kultur. Vi bør ta hensyn til at også andre ønsker å nyte synet av plantene vi sanker, og være gode naturforvaltere som ivaretar både artsmangfold og rekreasjonsmuligheter. I et spørreskjema svarte 193 av 219 sankere at de sanker på grunn av rekreasjon, bare 15 svarte at de sanket med matauk som mål. Husk derfor at de aller fleste som går ut i naturen er der for det estetiske inntrykket. Sank derfor ikke mer enn at området ser uberørt ut.

For å oppsummere har vi fem gode råd til deg som skal ut og nyte naturen og ta med deg ville nyttevekster hjem i kurven:

 

1. Plukk bare arter du
2. Hvis sankeområdet befinner seg i et verneområde må du finne ut hvilke lover og forskrifter som
3. Sjekk om bestanden ser frisk ut og om den vokser i rene
4. Vurder artens voksemønster, utbredelse og økologiske tilstand: Er arten vanlig eller vokser den mer spredt? Er den på rødlista? Er det en fremmedart? Bruk egen erfaring og tilgjengelig informasjon på
5. Ta bare det du trenger og la tilstrekkelig stå igjen til artens og andre arters livsgrunnlag.