Betasoppsuppe med alt du gikk forbi

Om oppskriften

Denne retten er en hyllest til alle de småsoppene som er morsomme å finne, men som aldri blir med hjem fordi de er for små, for få, for rare, for skumle, for unnselige, for sjeldne, for lokale og tusen andre grunner. Når valget står mellom de kjente og kjære soppene som fyller opp kurven og ikke krever altfor mye tankearbeid når du kommer hjem, faller denne andre gjengen igjennom. 

Det bør du endre på. Her er det mye spennende og uoppdaget. Du skal ikke være redd for at de er giftige fordi du ikke finner noe info om spiseligheten – eller noe info i det hele tatt. Sannheten er nok at ingen i hele verden vet nok om hvilke sopper som er giftige og hvilke som er spiselige, men vi er helt trygge på at vi har god oversikt over de farligste giftsoppene. Disse rare, vakre og uvanlige er definitivt ikke blant de giftigste, selv om det helt sikkert er flere som ville gitt deg en solid omgang magebesvær og generelt ubehag om du knasket i vei uten å varmebehandle godt. 

Vi gjorde en interessant oppdagelse da vi laget denne retten, det vil si at vi fikk endelig bekreftet noe det har tatt  tid å ta til seg. Vi er så utrolig kjappe i dette landet til å steke soppene at vi helt glemmer å prøve ut forskjelligheten ved koking! 

Med en sopp som traktgelésopp blir dette så opplagt at man kan rødme av skam. Stekt smaker den ingenting og føltes i munnen som å tygge fett. Ikke god i det hele tatt. Men kokt i lettsaltet vann kom den til sin rett. Smaken var som kokt eggehvite i tillegg til tydelig soppsmak. Konsistensen var som – ja, nettopp gelé. Mens den ble slimete og utflytende som stekt, så holdt den fint på formen som kokt. Traktgelésopp var nærmest som en komplett consommé. 

Kamfingersoppen var mer lik i smak og konsistens både kokt og stekt. Også denne hadde en tydelig smak av eggehvite og sprø konsistens. Fin smak. 

Gul småkøllesopp er derimot en av de robuste som tåler det meste. Fargen blir bra både som kokt og stekt, den er like seig som kokt og stekt og den smaker ikke noe verken som kokt eller stekt. Men fin er den, og med skal den!

En betasuppe på god kraft er måten du kan få disse rare soppene til å skinne. Akkurat som betasuppe er en ta-det-du-har-rett, så gjelder prinsippet også for soppfangsten. Ta med deg 3-4 arter du ikke smakt på før, det finner du alltid på en tur. Du må være bra inne i soppens verden før du går amok her, det skjønner du? Dette er ikke en nybegynner-strategi. Du må selvsagt finne ut hvilke sopper det er, det gjør du på nettet eller via Spør en biolog. 

Oppskriften er hentet fra boken SpiSopp av Tommy Østhagen og Pål Karlsen.