Sommerfryd i glass og kopp

Om oppskriften

”Hva skal vi med slike mengder av mjødurt?” sukker Husbond tre timer senere, der vi står på kjøkkenet med flere fulle bæreposer avklipte blomsterkvaster. ”Vafler”, sier jeg. ”Vi har ferdig vaffelrøre i kjøleskapet”. Jeg rasper av en neve blomster og slipper dem i røra. ”Rør om og begynn og stek, mann! ”Jeg ordner syltetøy og rømme”. Et par desiliter jordbærsyltetøy legges i en kjele med to spiseskjeer blomster og gis et oppkok under omrøring. En rømmerest får også noen blomster i seg. Om litt er det klart for ettermiddagskaffe med mjødurtvafler og syltetøy med mjødurt. 

Mens Husbond dekker kaffebordet henter jeg urtetørka og fyller tørkebrettene med duftende blomsterkvaster. ”Når dette er tørt i morgen, har vi råstoff til eliksiren vår for hele vinteren! Nå skjønner du hvorfor vi plukket alt dette!” 

Husbond lurer på hvorfor jeg ikke rasper av bare blomstene, men legger dem på tørkebrettene med stilk. “Det er fordi det røde fargestoffet i stilkene gjør drikken mer gylden på farge. Jo mer stilk, jo vakrere saft! Det er også lurt å plukke kun halvt utsprungne blomster til tørking, da blir det mindre blomsterstøv og grums i drikken. Blomstene som ligger på tørka utvikler seg og modner videre i tørkeprosessen, de helt utsprungne blir det bare støv av”.

Forførende dufter brer seg i huset. Snart høres lyden av sprøstekte vafler som bres med syltetøy, og kaffe som klunker i koppene. Urtetørka summer i bakgrunnen og lover oss sommerens urter til vinteren. Vi nyter i stillhet, litt slitne, veldig lykkelige. ”Stunder av absolutt velvære må være øyeblikk som dette”, sukker Husbond. ”Ja”, sier jeg, ”dette er sommerfryd”.

Av Inger-Lise Østmoe. Publisert i Sopp og nyttevekster nr 2/2017.