Hvordan jobber forbundet med sopp

For alle soppinteresserte

Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er den biologiske foreningen for sopp i Norge. Det betyr at vi er foreningen for alle som liker sopp, både de som gjerne skulle tørre å plukke sopp andre steder enn i grønnsakdisken på butikken, de som kan en del matsopper og vil lære seg flere, de som er opptatt av biologisk mangfold og vil være med å kartlegge det og forskere som er opptatt av soppens rolle i naturen. Vi har et tilbud til soppfolk av alle slag!

Den mystiske skapningen

Sopp er en utrolig spennende skapning. Den er hverken dyr eller plante, men har sitt eget naturrike. Dersom soppen ikke hadde eksistert, ville ikke plantene vært i stand til å flytte seg fra havet og opp på landjorda. Uten plantene ville ikke livet som vi kjenner det i dag eksistert. De er også naturens vaktmestere, som bryter ned biologisk avfallstoff og gjør næringen som er bundet opp i dødt liv tilgjengelig for nytt liv.

Vi mennesker har et intimt forhold til sopp langt bortenfor at vi liker å spise den. Sopp finnes overalt det er liv, og den bor inni kroppene våre. Noen sopparter hjelper oss med å fordøye mat og bekjempe skadelige bakterier, mens andre arter kan gjøre oss syke. Menneskenes historie er nøye sammenvevd med sopp, vi bruker sopparter i brød, øl, vin, ost og bevaring av mat. Vi har også brukt sopp som verktøy og medisin i tusenvis av år. Du kan til og med bruke sopp til å lage papir og andre gjenstander, i tillegg til å farge garn og stoff.

Bli kjent med soppene!

Formålet med NSNFs sopparbeid er å åpne døren til soppens verden. Vi sørger for at alle kan få tak i introduksjonslitteratur, får tilbud om å gå på tur med erfarne soppfolk og arrangerer kurs på alle nivåer. I tillegg har vi foredrag på nett, medlemsbladet Sopp og nyttevekster, forskningstidsskriftet Agarica og podcasten Soppognyttevekster.no. Her er noen av kursene vi tilbyr.

Matsopp

Grunnkurs i sopp, der du lærer de fire giftigste og nybegynnermatsopper som ikke har farlige forvekslingsarter.

Sopp for viderekomne er kurset for deg som er trygg på de fire giftigste og nybegynnermatsoppene. Her lærer du å kjenne igjen slekter som kremler og risker, som utvider matsopprepertoaret ditt med mange titalls sopper på en gang. Innholdet i disse kursene varierer ut fra hvilke arter dere finner der hvor dere har kurs.

Soppsakkyndigkurset er for deg som har lyst til å bli soppkontrollør og stå på soppkontroll for foreningen du er medlem av. Da kan du også blir soppkontrollør i soppkontroll-appen. Etter kurs for soppsakkyndige må du igjennom en prøve i pensumsoppene. Pensum er for tiden rundt 150 sopper som skal identifiseres til art eller slekt, du skal også kjenne normlistestatus og forgiftningsforløpet for de ulike giftstoffene som finnes i giftsoppene.

Mange foreninger tilbyr også matlagingskurs og setter opp soppmiddager i samarbeid med lokale restauranter.

Soppfarging og annet sopphåndverk

Det finnes sopper som kan brukes til å farge garn og stoff, lage papir eller pigmenter som kan brukes til maling. Forum for soppfargere og medlemsforeningene våre holder kurs og treff hvor du får lære om artene, metodene og ulike håndverksteknikker.

Feltmykologi, kartlegging av biologisk mangfold

Sopper har en viktig rolle i naturens kretsløp, men vi vet overraskende lite om disse organismene, hvilke arter som finnes og hvordan de lever. Av alt sopp-DNA som var kartlagt av verdens mykologer, kjente vi bare til 40 prosent av artene fra før. Mykologi er et forskningsfelt som utvikler seg fort. Det var først på 1960-tallet at vi skjønte at sopp ikke er planter, men mye nærmere i slekt med dyr. Det er også et forskningsfelt hvor amatører har en viktig rolle som bidragsyter.

I kartleggingssamenheng er forbundet en viktig møteplass for amatører og fagfolk. Vi har en egen gruppe, Fagmykologene, som er et faglig felleskap for mykofile biologer som gavner alle medlemmene våre. Dette samarbeidet er spesielt viktig for kartleggerne våre. Både fagfolkene og amatørene lærer av hverandre som fører til at vi i felleskap gjør en bedre jobb med å kartlegge norsk natur.

Medlemsforeningene våre har egne grupper som kartlegger sopp i sårbare naturområder lokalt. I tillegg har vi en egen Kjukegruppe som er opptatt av vedboende sopp.

Den Norske soppnavnkomiteen finner passende norske navn på nye arter. Medlemmene i soppnavnkomiteen utnevnes av styret i Norges sopp- og nyttevekstforbund og arbeider nært med soppnavnredaktøren i Artsnavnebasen.

NSNF arrangerer kurs i feltmykologi i samarbeid med våre medlemsforeninger og ledende eksperter fra inn og utland. Medlemmene våre registrerer artsfunn i Artsobervasjoner som blir en del av den norske Artsdatabanken.

Den andre helgen i september hvert år treffes nærmere 200 mennesker for å gå på sopptur sammen. Vi kaller det Høstsopptreffet. Soppfunn blir bestemt i felleskap og registrert i Artsobservasjoner. Siden Artsdatabanken lanserte Artsobservasjons-portalen i 2008 har våre medlemmer registrert nesten en halv million soppfunn fordelt på nesten 5000 arter. Mange av dem har vært nye for Norge eller nye for vitenskapen.

Den andre helgen i februar hvert år samles nærmere 250 mennesker fra inn- og utland for å lære hva som har skjedd på soppfronten det siste året, inkludert kartlegging, forgiftninger og forskning på Vintersopptreff.

Vi deltar også i internasjonale soppforeninger som arrangerer soppkartleggingstreff i andre land. Medlemmer av NSNF reiser årlig for å være med på generell kartleggingstreff rundt Middelhavet og kartlegging av slørsopper i Europa. I tillegg reiser vi til Russland annethvert år og andre turer vi har mulighet til å være med på. Følg med på kalenderen.

Du trenger ikke å kunne en masse for å bli med på kartleggingstur. Hele poenget med disse turene er å lære i felleskap, av hverandre og av dyktige fagfolk. Det er så mye å lære om sopp at ingen av oss kommer til å klare å lære alt alene. Det er derfor vi gjør det sammen.

Soppforgiftninger

Alle har lært at sopp er giftig og man skal være forsiktig, men du skal ikke kunne mer enn fire arter for å unngå de farlige artene. Det er hvit fluesopp, grønn fluesopp, spiss giftslørsopp og butt giftslørsopp. De andre giftsoppsoppene kan gi midlertidig ubehag, men om du lærer deg de fire kan du unngå alvorlige forgiftninger.

Medlemsforeningene våre arrangerer over 400 soppkontroller i løpet av et år. Du kan ta deg en tur i skogen og ta med hele fangsten for å få den sjekket. Soppkontrollørene sorterer ut matsopp fra giftsopp slik at du bare får med deg matsopp hjem.

For å bli soppkontrollør må du ta en prøve der du må identifisere 30 sopper på 30 minutter, du må også vite hvilke sopper som er giftige og hvilke som er spiselige, i tillegg til å kunne fortelle hva for slags giftstoff man finner i de ulike giftstoffene og hvordan forgiftningen virker i kroppen. De 30 soppene du får på prøven kan være en hvilken som helst art fra pensumlisten som er på rundt 150 arter. I tillegg må du sertifisere deg hvert femte år for å få lov til å stå på soppkontroll. Vi er dedikert til å forhindre soppforgiftninger og det er derfor vi stiller så høye krav til soppkontrollørene våre.

NSNF har også laget en app der nybegynnere kan får hjelp av en soppkontrollør til å identifisere de vanligste matsoppene og de farligste giftsoppene. Soppkontrollørene får ikke lov til å identifisere alle sopper via appen, fordi mange av dem ikke kan identifisere ved bilde alene.

Normlisten er et begrep du har kommet over flere ganger på denne siden. Det er en liste på over 200 arter som angir om soppen er giftig eller spiselig. Denne listen vedlikeholdes av forbundets Fagmykologiske råd. Rådet består av biologer, veterinærer og toksikologer som holder oversikt over forgiftningsrapporter og forskning fra hele verden. De oppdaterer listen etter hvert som vi får mer kunnskap om artenes kjemiske innhold og uønskede effekter på menneskekroppen. Du har kanskje smakt arter som nå regnes som giftige, eller blir overrasket over at arter du har lært er giftige nå plutselig regnes som spiselige. Dette er også grunnen til at soppbøker er ferskvare. Dersom du har en gammel soppbok du liker å jobbe med, kan du alltid sjekke den nåværende normlistestatusen for en art via normlisten på nett.

Vi bruker mye tid og ressurser for at du skal føle deg trygg i soppskogen. En av de sentrale oppgavene til NSNF er å forhindre soppforgiftninger.